Friisvegen – Ringebufjellet

Friisvegen
Friisvegen – Foto: Tor Ivan Boine
16 remdalen mot rondane
Remdalen mot Rondane. Foto Erik Hagen

 

Ringebufjellet har enestående muligheter for turgåing både sommer og vinter. Om vinteren er det over 200 km merkede og oppkjørte løyper i skogs- og høgfjellsterreng. Sommerstid innbyr områdene til turgåing med et rikt stinett i variert terreng. Stinettet er knyttet opp mot DNTs merkede stier fra Lillehammer til Rondane. Det omfattende nettet av merkede stier og veier gir også muligheter for sykkelturer.

Friisvegen starter i Ringebu sentrum, og er den korteste forbindelsen mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Veien er vinterstengt ved Øksendal seter. Aktuelle avstikkere fra Friisvegen kan være Vinjevegen og Imsdalen (bomveg).
Enestående muligheter for turgåing både sommer og vinter. Merka og oppkjørte løyper i skogs- og høgfjellsterreng. Sommerstid innbyr områdene til turgåing med stinettet knyttet opp mot DNTs merkede stier fra Lillehammer til Rondane.

17 friisbua sommer
Friisbua. Foto: Erik Hagen.

Friisbua:

På Friisvegens høyeste punkt, 32 km fra Ringebu sentrum, ligger Friisbua, bygget av professor J.A Friis i 1878. Friisbua er restaurert, og eies og brukes av Ringebu fjellstyre. Steinbua ligger sentralt i forhold til villreinens trekk, samtidig som den er nær Åsdalstjønna der J.A Friis satte ut ørret. Sammen med sine kamerater hadde han eventyrlige jakt- og fiskeopplevelser i disse fjellområdene mellom Ringebu og Sollia fra 1850 og utover. Han var en av de første som drev aktiviteter der rekreasjon var hovedmålet.

Overnatting:

Friisvegen Turistsenter Måsåplassen
Dagligvare, kafe og hytteservice:

Friisvegen Turistsenter Måsåplassen

12 villrein

Fjellet – urinnvånerne, villrein, jerv og kongeørn

I Rondane finnes de siste restene av den opprinnelige europeiske villreinen – Rondane-stammen (ca. 3800 vinterdyr, 1500 i Rondane nord og 2300 i Rondane sør). Ringebu kommune er et viktig helårsområde for store deler av delstammen i Rondane sør.
Villreinen er et arealkrevende dyr. Området er presset siden det er langt og smalt, og ved at deler av randsonene er omdisponert til turisme, hytter, veier og lignende. Ferdsel er også en del av trusselbildet, spesielt under kalvinga og den tøffe vinteren. Villreinen reagerer sterkt på menneskelig ferdsel. Derfor bør du lytte til fjelloppsyn og andre lokalkjente når du ferdes i fjellet. Hver og en har et ansvar – nyt synet på god avstand! Det finnes for øvrig en rekke «spor» etter fangst av villrein (reinsgraver, ledegjerder med mer) langt tilbake i tid. La dette ligge i fred.
Jerven har reinen som naturlig byttedyr. Den tar svake dyr, men lever ellers mest av åtsler. Jerven har fast tilhold i Ringebu hele året.
Kongeørnen utgjør et ledd i fjelløkosystemet og hekker fåtallig i kommunen. Den prøver seg av og til på reinskalver, men lever ellers av småvilt og åtsler.
Forekomsten av disse tre artene er kjennetegnet på et friskt fjell.
Villreinstammen i Rondane